Museumet på universitetet i Ghana

(Martin skriver)

Som Maria fikk frem i innlegget sitt er biblioteket ganske ubrukelig som bibliotek, men det er veldig flott som museum:).


For de av dere som av og til har brukt begrepet "murstein" om lærebøkene deres:


Det er vanskelig å finne bøker fra dette århundre, men fra det 19. har de plenti

Det nyeste atlaset lå oppslått. De andre turde jeg ikke røre i frykt for at de skulle gå i oppløsning

Karteotekskuffene

Uannsett hvor gøy filosofi i matematikken høres ut ble det for mye for meg.

Oppgitt!

Blæh. I dag er jeg litt lei av afrika. Ting som har skjedd i dag:

-Jeg var på biblioteket. For å finne den boken du vil ha må du bla gjennom en million kartotekkort. Disse er minst 50 år gamle, og er selvfølgelig ikke sortert alfabetisk.
-Jeg var også innom pc-rommet på biblioteket. Der er det bare lov til å bruke pc`ene for skolearbeid (greit nok) og du må skrive ned hva du heter, når du kom, hva du skal lese om og hvilken søkemotor du har tenkt å bruke!
-Vannet er borte for n`te gang. Det hadde vært ok hvis det var en spesiell grunn til det, men nei. Når vi spurte i resepsjonen sa han "åhh? hmm. ja, jeg skal skru det på igjen (!) jeg". Og det er tredje gangen det skjer.
-Det har åpnet ett spisested i Jubilee Hall (der vi bor) så vi testet det. Av ca. 30 ting på menyen hadde de 3, + en som ikke var på menyen. Når vi spurte om hvor mye det ble tenkte kelneren seg godt om, sa en alt for høy pris og puttet halvparten i sin egen lomme når han trodde vi ikke så. Og Martin fikk kald kylling og jeg fant en bugg i risen min, etter at jeg hadde spist halve. ÆSJ!
-Vi var på ett kontor for å få ett brev fra uni. slik at vi kan søke om "residental status" sånn at vi slipper å betale visum til andre land hvis vi skal reise. I går var Dominik og gjorde akkurat det samme. Da printet kontoristen ut ett papir fra pc`en, signerte og så var det gjort. I dag fikk vi beskjed om at det kom til å ta en til to uker. Da vi protesterte gikk han med på at vi kunne komme i morgen og hente det.
- Nevnte kontorist ville først ikke gi meg brevet. Han trodde nemlig at jeg bare hadde søkt meg inn på universitet for å bo i lag med Martin når han studerte. At jeg faktiskt studerer selv når jeg har samboer var en helt uaktuell tanke.
- Viften vår virker fremdeles ikke. Han som skal fikse det skal komme i morgen. Det har han skullet i to uker nå. "I morgen i morgen, men aldri i dag" er visst mottoet til samtlige her nede.
- Internett er så forbaaaanna tregt.

*HRMF!!*

Sydameklær

Jeg har visst helt glemt å oppdatere dere ang. klærene fra sydamen! Jeg har fått tre kjoler og to topper hittil (ikke avbildet er til vask). Jeg er ganske fornøyd. Jeg tror jeg er omtrent like flink å sy selv (- glidelåser og scrunch) men det er uansett digg å ha noe nytt å gå med. Er dødslei av klærne jeg hadde med hjemmefra! Tenker jeg skal få lagd noen flere sånne topper, og kanskje en kjole sånn som den grønne.

*oppmerksomhet*

Så, dette er hovedsaklig en oppdatering for å gjøre pappa oppmerksom på at jeg har sendt en melding på facebook (!). Her er litt random bilder for å gjøre opp for bryderiet for dere andre.


Sånn så det ut når jeg (og Dominik) sov på trotroen på vei hjem fra Cape Coast.
Siden Martin blogget om boss tidligere tenkte jeg dette var ett passende bilde. Dette er fra veien inn til universitet. Jeg syns det er ganske facinerende at noen setter opp ett skilt der og skryter av at de rydder området. Dødsbra reklame lizm.


Her er stoffene jeg kjøpte på Madina, og som jeg overhodet ikke klarer å bestemme meg for hva jeg skal gjøre med. Forslag?

Ti ting i Ghana som gjør meg steik forbanna!

Nå har jeg vasket og ryddet i ca tre timer, og det er sjelden man legger ting for hat så mye som når man vasker. Da jeg begynte var det bare tre ting jeg var sur på, men fant ut at blogg er faktisk ganske godt egnet til å få ut litt vrede, så jeg slang på syv til.

1. I Ghana tenker man kun to dager frem, så alt som heter vann eller elektrisitet har en forventet levetid på nettopp to dager. Og de av dere som har prøvd å vaske uten vann, vet at det funker JÆVELIG dårlig. Så nå når vannet endelig kom tilbake etter to uker tok det tre timer å få antydning til renhet i kåken. I tillegg har vi punkt 2 som heller ikke gjør det så forbanna gøy og vaske.

2. Det er små sandkorn og noe rødt støv her som legger seg overalt!

3. Sluket i vasken er drittreigt.

4. Alle ghanesere tror alle veier er forkjørsvei

5. Damen på butikken pakker tingene for deg. Dette virker som en fin ting, men det gjør at køen tre ganger saktere pga to kunder kunne stått og pakket samtidig som kassadamen bruker strekkoden. Hvis man kan oppnå en speedup på tre for å la vær å gjøre noe, hva er problemet? ARG

6. Kassadamen bruker ikke en gang strekkoden, men taster inn varene manuelt, selvom kassen har strekkodeleser!

7. Folk slenger boss fra seg overalt inkludert rett ved siden av bosspannet.

8. FOLK DRITER PÅ STRANDEN!

9. Taxisjåførene har alltid en egen obrunipris.

10. Så forbanna mye mas om penger hele tiden

Ah, det var digg. Vi har det faktisk veldig bra her nede, måtte bare lette litt på trykket.

Bilde til punkt 4:

La Badi daytime

Denne uken har det liksom ikke vært noe å blogge om...Vi har gått på skolen, spist mat, gjort litt ditt og litt datt, ingenting å skrive hjem om (bokstavlig talt). Men for å oppsummere da: Vi har vært på kino og sett Karate Kid, vi var veldig trøtte på tirsdag og sov omtrent hele dagen, det var mystisk, jeg har litt vanskeligheter med å få tak i pensum til noen av fagene mine, vi har spist på en fantastisk indisk resturant, Martin trener Tae Kwon Do hele tiden, jeg har testet bassenget på campus, vi har vært på Wild Gecko og handlet og på søndag var vi på stranden.


Wild Gecko er en butikk som støtter lokale kunstnere og gir opplæring slik at folk kan produsere og selge egne ting. Det er veldig mye fint der, og vi kjøpte ganske mye. Det er litt dyrere enn markedene, men til gjengjeld er det en ordentlig butikk og du slipper all prutingen og masingen. Her er div. dyrefigurer til hagen (antar jeg) og meg (suprise).



I bakgården har de ett bur med to aper. Når Martin skulle ta bildet forsøkte denne rakkeren å ta kameraet!







La Badi er altså stranden der det berømte reggae partyet er. Vi bestemte oss for å prøve den ut på dagtid. Det var varmt og ingen av oss hadde vann på søndag, så ett bad var fristende. Dessverre er ikke la badi mye å skryte av på dagtid. Det er rett og slett så mye boss i vannet og i vannkanten at det er nesten helt utrolig. Spesielt siden vi måtte betale 5 cedi for å komme inn! Men av (for meg) mystiske grunner er stranden veldig populær, og det er masse folk (= hvert tredje sekund kommer det noen for å selge noe). Det er også en badevakt/gjeter som samler alle baderne i en stor trang gruppe, for da er det lettere for ham å se alle.


Etter en stund flyttet vi oss lengre ned på stranden, og Martin og Dominik fikk bade i fred i bølgene før vi gikk hjem.







Her spiller vi (som vanlig) kort mens vi venter på maten (ganske god, men sterk spaghetti bolognese).









Fotballspilling på stranden.
Her kan dere også se litt av bosset som er skylt på land. Digg.

Søndag og mandag

(Martin skriver)

På søndagen var vi egentlig klar for å stikke hjem til Accra. Her tar vi en siste farvell med Hans Cottage og naturstien som gikk rundt botellet.












På veien hjem stakk vi innom en strand for å ta et bad og det var så digg at vi bestemmte oss for å leie en bungalow og bli der over natten. Jeg vet ikke om det var pina coladaen, palmene, den endeløse stranden eller bølgene som var best, men det var i hvert fall blant de bedre 24 timene vi har hatt i Ghana.





Da vi bestillte kokosnøtt på resturanten klatret betjeningen opp i en palme i nærheten og hentet fire stykker.










Veien til anomabo beach resort











Domenik lærer oss et sveitsisk kortspill kallt jass








Jeg prøver å ta igjen det jeg tapte av forelesinger.










Vi begynte mandagen med en joggetur i 7tiden langs stranden. Da var allerede Ghaneserene ferdig med dagens første fisketur og ordnet garnene sine, mens vi løp forbi. De litt yngre fiskerene løp med oss noen 100 meter. Jeg burde kanskje stoppet her, men strendene i Ghana har også en bakside. Etter hvert som vi jogget langs stranden ble vi ops på en del dritt som lå i vannkanten. Vi tenkte det var hundedrit, men teorien ble avkreftet da vi løftet blikket og stirret rett inn i brunøyet til en Ghaneser. (utenfor hotellets område! -Maria) Man kan si mye om Ghaneserene, men de er i hvert fall ikke sjenerte, så mens han satt der og kablet, skrek han "obruni obruni" (Hvit fyr) til oss og gliste fra øre til øre. Da snudde vi... Da vi kom tilbake tok vi et forfriskende bad (på den fine stranden til hotellet) og nøt en bedre frokost på resturanten.