Bloggen har flyttet!!

Ja, siden vi blogger så sykt mye har vi bestemt oss for å flytte til mogmighana.wordpress.com . Vi har ikke helt teken enda, + internett går så sinnsykt (!) tregt at det er litt stress å sette seg inn i alt det nye, men vi prøver oss ihvertfall!

Mer togobilder

Legger bare ut flere bilder fra Togoturen jeg, tatt med det fantastiske poladroidkameraet ;)

Utsikt fra hotellet.

På stranden.

Trotrotur.

Martin og Africa Cola.

Dominic og meg på resturant.

Mann som fisker i lagunen.

Vodoodukker på markedet.

På busstasjonen på grensen.

Togo

I helgen var vi i Togo. Det var blandede følelser, men for det meste dritfett. Skal på skolen nå etter en lang helg uten lesing, så det blir ikke et heidundranes innlegg, men jeg kan nevne høydepunkter som god mat, fransk rødvin(tipp Maria var fornøyd med det:),drittøffe bygninger og fetishmarked. Legger opp et nytt innlegg når vi har fått bilder fra sveitsike Dominik.

Fremdeles i Ghana, på et hotel på veien til Lome utenfor Keta. Vi oppdaget hvordan vi stilte lukkertiden på kamera, så vi fikk litt kule bilder.

Ved hotellet var de største bølgene så langt.

Veien til grensen var en humpete jordvei(4-felts motorvei med palmer på Togosiden) Her gikk taxisjåføren velkalkulert tom for bensin 5 meter fra pumpen.

Kortspill og rødvin på hotellet i Togo. Maten var kanon, men hotelrommene var ganske stusselig

Fetishmarked i Lome.

Bojo Beach

På søndag tok vi oss en stranddag. Vi bestemte
oss for å teste en av strendene utenfor Accra, og siden det bare
var meg og Martin, og vi ikke visste helt sikkert hvordan
vi skulle komme oss dit var jeg litt nervøs.
Men det gikk helt fint! Vi kom oss til trotro stasjonen i
Accra uten problemer (der har vi jo vært før),
og når vi var der hjalp ca. 5 stk. oss med
å finne riktig trotro. Og da var det bare å rope stopp når
vi så skiltet langs veien, også gå i ca. 10 min
nedover sideveien på bildet her :)

Stranden er på andre siden av en liten lagune,
så vi ble kjørt over her i en liten båt :)

Det er hardt arbeid å være student, ikke ett øyeblikk fri ass!

 

Her er Martin tatt av en bølge (i midten av bildet)

            

Festlig!

Bilder av fossen

Sykkeltur

(Martin skriver)

I går var jeg på sykkeltur og det var mest sannsynlig den mest åndsvake og beste sykkelturen jeg har hatt noen sinne.

Som vanlig når man skal gjøre noe her i Ghana må man stå opp tidlig hvis man ikke har lyst å sitte fast i trafikken i to timer. Så klokken 7 satt jeg og tvinget i meg en porsjon havregrøt(som er skikkelig dårlig her nede, men pappa sier det lurt hvis man skal på langtur). Det var øsende regn ute, så jeg var giret på å skippe hele turen, men vi ble no enig om å sjekke det ut. Så vi tok en trotro via Madina til Aburi. Det er en liten fjellandsby nord for Ghana. Regnet ville ikke stoppe, så vi søkte ly på Peters Pizza, en hytte uten vegger, kun stolper og tak, men med tv og et stort stereoannelgg.
Peter fra Peters pizza lager frokost.


Vi tok en kaffe og eggsandwich, mens vi diskuterte om vi kun skulle gå i en botanisk hage som var i byen og så stikke hjem igjen. Vi bestemte oss (HELDIGVIS!) for å gi sykkelturen en sjanse. Omtrent akkurat når vi gjorde det sluttet det å regne. Det tok en liten halvtime å få syklene i stand, stille inn setet, sjekke bremsene og lignende.

Jeg og tyske Dominik fikk gir som ikke fungerte, så han byttet sykkel, men jeg fant ut at det tok vekk litt av Afrikafølelsen å ha ordentlig gir på sykkelen.



Alle er klare for tur. Fra venstre: Australske Dominik, tyske Dominik, meg, utleieren og sveitsike Dominik(guiden tar bilde)

I begynnelsen syklet vi på asfalt som jeg trodde vi skulle sykle på hele veien(hehe). Etter fem minutter var vi ute av Aburi og asfalt gikk gradvis over til gjørme. Det begynte med hardparket gjørme, og det var faktisk ganske idyllisk å sykle ned langs den røde veien i tåken midt inni jungelen.


Etter hvert virket det som veien hadde gått helt i oppløsning og vi syklet i ca 10 cm gjørme. Det høres kanskje ikke så veldig trivilig ut, men dere kan stole på å sykle ned lange bratte gjørmebakker er noe av det gøyeste man kan gjøre. Bakken flatet etter hvert ut, men det var forsatt gjørmete, så det var for å si det mildt, slitsomt. Veien ble smalere, og jeg har aldri hatt sånn hengekjeft som da guiden pekte på en kjempesmal steinete sti og sa at vi skulle sykle på den stien i 5 til 7 km. Gresset vokste høyt på begge sider av stien og det var ofte ganske mørkt på grunn av tette greiner over oss.

Guiden fallt uti vannet fra en av"broene". I rosa t-skjorte er en lokal forbipasserende som hjalp til.

Etter mange hindringer kom vi til en liten lysning og av alle ting et hus med en liten familie midt ute i bushen. De var veldig vennelig og ga oss masse mat. Vi hadde tenkt at 40 km skulle gå rimelig fort, så vi hadde ikke tatt med for mye av det, så vi var rimelig sulten. Den lokale retten de serverte var konge. Siden vi måtte rekke målet (en foss) før det ble mørkt hadde vi det ganske travelt og måtte stikke fra den hyggelige familien. På veien var det mange vann og skrenter vi måtte over. Innimellom kom til små lysninger med små hus og unger som løp etter oss og skrek obruni. Siden vi hadde det travelt rakk jeg ikke å ta så mange bilder. Da vi endelig var ferdig med stien hadde jeg så vondt i ræven at jeg trodde hele sykkelsetet hadde grodd fast inn i lysken. Hendene var også rimelig mørbanket. Veien forsatte, type gjørme, i noen km, før vi kom ut på en bilvei. Jeg må si jeg følte meg ganske mye tryggere i junglen enn syklende ute i veien sånn som ghaneserene kjører, men det var kun noen hundre meter, før vi svingte inn på en ny vei. Den var ganske fin, men den virket mye lengre enn de 20 km den skulle være. Ca halveis røk kjedet mitt, men guiden hadde et kult verktøy med seg, så han kastet bare det ødelagte leddet, og klippet på et nytt. Litt senere falt hele giret til australske Dominik av, men guiden fikset det også. Han gorde sykkelen om til en ett-girs-sykkel, ganske fancy. Underveis spøkte vi med at den fossen burde være jævelig bra siden vi gadd og sykle så langt, men den stod absolut til forventningene, og det er lenge siden jeg har hatt et så digg bad. Skumringen kom omtrent akkurat da vi kom til fossen, så vi ble ikke så lenge. Turen var heldigvis lagt opp slik at vi slapp å sykle tilbake igjen, men ble kjørt. På veien datt sykkelstativet av, men taxisjåføren surret syklene fast til taket(fire i høyden) og demonterte en og slengte den inn i bagasjerommet. Da vi kom til Aburi var så trøtt at vi betalte en taxisjåfør for å kjøre oss helt hjem (ca 80 kr).

oppdatering uten kamera = gamle bilder.

Det er min tur til å blogge i dag, men Martin har stukket av kameraet! Jeg er hjemme og prøver å få lest litt i dag, mens han er på sykkeltur ute i naturen ett sted. Derfor kommer det noen bilder fra når vi lagde middag i forrige uke nå, så blogger sikkert Martin om sykkelturen senere. Det har forresten vært skikkelig styrtregn i dag, så jeg er litt spent på hvordan det har gått (og om kameraet har overlevd!)