Bloggen har flyttet!!

Ja, siden vi blogger så sykt mye har vi bestemt oss for å flytte til mogmighana.wordpress.com . Vi har ikke helt teken enda, + internett går så sinnsykt (!) tregt at det er litt stress å sette seg inn i alt det nye, men vi prøver oss ihvertfall!

Mer togobilder

Legger bare ut flere bilder fra Togoturen jeg, tatt med det fantastiske poladroidkameraet ;)

Utsikt fra hotellet.

På stranden.

Trotrotur.

Martin og Africa Cola.

Dominic og meg på resturant.

Mann som fisker i lagunen.

Vodoodukker på markedet.

På busstasjonen på grensen.

Togo

I helgen var vi i Togo. Det var blandede følelser, men for det meste dritfett. Skal på skolen nå etter en lang helg uten lesing, så det blir ikke et heidundranes innlegg, men jeg kan nevne høydepunkter som god mat, fransk rødvin(tipp Maria var fornøyd med det:),drittøffe bygninger og fetishmarked. Legger opp et nytt innlegg når vi har fått bilder fra sveitsike Dominik.

Fremdeles i Ghana, på et hotel på veien til Lome utenfor Keta. Vi oppdaget hvordan vi stilte lukkertiden på kamera, så vi fikk litt kule bilder.

Ved hotellet var de største bølgene så langt.

Veien til grensen var en humpete jordvei(4-felts motorvei med palmer på Togosiden) Her gikk taxisjåføren velkalkulert tom for bensin 5 meter fra pumpen.

Kortspill og rødvin på hotellet i Togo. Maten var kanon, men hotelrommene var ganske stusselig

Fetishmarked i Lome.

Bojo Beach

På søndag tok vi oss en stranddag. Vi bestemte
oss for å teste en av strendene utenfor Accra, og siden det bare
var meg og Martin, og vi ikke visste helt sikkert hvordan
vi skulle komme oss dit var jeg litt nervøs.
Men det gikk helt fint! Vi kom oss til trotro stasjonen i
Accra uten problemer (der har vi jo vært før),
og når vi var der hjalp ca. 5 stk. oss med
å finne riktig trotro. Og da var det bare å rope stopp når
vi så skiltet langs veien, også gå i ca. 10 min
nedover sideveien på bildet her :)

Stranden er på andre siden av en liten lagune,
så vi ble kjørt over her i en liten båt :)

Det er hardt arbeid å være student, ikke ett øyeblikk fri ass!

 

Her er Martin tatt av en bølge (i midten av bildet)

            

Festlig!

Bilder av fossen

Sykkeltur

(Martin skriver)

I går var jeg på sykkeltur og det var mest sannsynlig den mest åndsvake og beste sykkelturen jeg har hatt noen sinne.

Som vanlig når man skal gjøre noe her i Ghana må man stå opp tidlig hvis man ikke har lyst å sitte fast i trafikken i to timer. Så klokken 7 satt jeg og tvinget i meg en porsjon havregrøt(som er skikkelig dårlig her nede, men pappa sier det lurt hvis man skal på langtur). Det var øsende regn ute, så jeg var giret på å skippe hele turen, men vi ble no enig om å sjekke det ut. Så vi tok en trotro via Madina til Aburi. Det er en liten fjellandsby nord for Ghana. Regnet ville ikke stoppe, så vi søkte ly på Peters Pizza, en hytte uten vegger, kun stolper og tak, men med tv og et stort stereoannelgg.
Peter fra Peters pizza lager frokost.


Vi tok en kaffe og eggsandwich, mens vi diskuterte om vi kun skulle gå i en botanisk hage som var i byen og så stikke hjem igjen. Vi bestemte oss (HELDIGVIS!) for å gi sykkelturen en sjanse. Omtrent akkurat når vi gjorde det sluttet det å regne. Det tok en liten halvtime å få syklene i stand, stille inn setet, sjekke bremsene og lignende.

Jeg og tyske Dominik fikk gir som ikke fungerte, så han byttet sykkel, men jeg fant ut at det tok vekk litt av Afrikafølelsen å ha ordentlig gir på sykkelen.



Alle er klare for tur. Fra venstre: Australske Dominik, tyske Dominik, meg, utleieren og sveitsike Dominik(guiden tar bilde)

I begynnelsen syklet vi på asfalt som jeg trodde vi skulle sykle på hele veien(hehe). Etter fem minutter var vi ute av Aburi og asfalt gikk gradvis over til gjørme. Det begynte med hardparket gjørme, og det var faktisk ganske idyllisk å sykle ned langs den røde veien i tåken midt inni jungelen.


Etter hvert virket det som veien hadde gått helt i oppløsning og vi syklet i ca 10 cm gjørme. Det høres kanskje ikke så veldig trivilig ut, men dere kan stole på å sykle ned lange bratte gjørmebakker er noe av det gøyeste man kan gjøre. Bakken flatet etter hvert ut, men det var forsatt gjørmete, så det var for å si det mildt, slitsomt. Veien ble smalere, og jeg har aldri hatt sånn hengekjeft som da guiden pekte på en kjempesmal steinete sti og sa at vi skulle sykle på den stien i 5 til 7 km. Gresset vokste høyt på begge sider av stien og det var ofte ganske mørkt på grunn av tette greiner over oss.

Guiden fallt uti vannet fra en av"broene". I rosa t-skjorte er en lokal forbipasserende som hjalp til.

Etter mange hindringer kom vi til en liten lysning og av alle ting et hus med en liten familie midt ute i bushen. De var veldig vennelig og ga oss masse mat. Vi hadde tenkt at 40 km skulle gå rimelig fort, så vi hadde ikke tatt med for mye av det, så vi var rimelig sulten. Den lokale retten de serverte var konge. Siden vi måtte rekke målet (en foss) før det ble mørkt hadde vi det ganske travelt og måtte stikke fra den hyggelige familien. På veien var det mange vann og skrenter vi måtte over. Innimellom kom til små lysninger med små hus og unger som løp etter oss og skrek obruni. Siden vi hadde det travelt rakk jeg ikke å ta så mange bilder. Da vi endelig var ferdig med stien hadde jeg så vondt i ræven at jeg trodde hele sykkelsetet hadde grodd fast inn i lysken. Hendene var også rimelig mørbanket. Veien forsatte, type gjørme, i noen km, før vi kom ut på en bilvei. Jeg må si jeg følte meg ganske mye tryggere i junglen enn syklende ute i veien sånn som ghaneserene kjører, men det var kun noen hundre meter, før vi svingte inn på en ny vei. Den var ganske fin, men den virket mye lengre enn de 20 km den skulle være. Ca halveis røk kjedet mitt, men guiden hadde et kult verktøy med seg, så han kastet bare det ødelagte leddet, og klippet på et nytt. Litt senere falt hele giret til australske Dominik av, men guiden fikset det også. Han gorde sykkelen om til en ett-girs-sykkel, ganske fancy. Underveis spøkte vi med at den fossen burde være jævelig bra siden vi gadd og sykle så langt, men den stod absolut til forventningene, og det er lenge siden jeg har hatt et så digg bad. Skumringen kom omtrent akkurat da vi kom til fossen, så vi ble ikke så lenge. Turen var heldigvis lagt opp slik at vi slapp å sykle tilbake igjen, men ble kjørt. På veien datt sykkelstativet av, men taxisjåføren surret syklene fast til taket(fire i høyden) og demonterte en og slengte den inn i bagasjerommet. Da vi kom til Aburi var så trøtt at vi betalte en taxisjåfør for å kjøre oss helt hjem (ca 80 kr).

oppdatering uten kamera = gamle bilder.

Det er min tur til å blogge i dag, men Martin har stukket av kameraet! Jeg er hjemme og prøver å få lest litt i dag, mens han er på sykkeltur ute i naturen ett sted. Derfor kommer det noen bilder fra når vi lagde middag i forrige uke nå, så blogger sikkert Martin om sykkelturen senere. Det har forresten vært skikkelig styrtregn i dag, så jeg er litt spent på hvordan det har gått (og om kameraet har overlevd!)

Museumet på universitetet i Ghana

(Martin skriver)

Som Maria fikk frem i innlegget sitt er biblioteket ganske ubrukelig som bibliotek, men det er veldig flott som museum:).


For de av dere som av og til har brukt begrepet "murstein" om lærebøkene deres:


Det er vanskelig å finne bøker fra dette århundre, men fra det 19. har de plenti

Det nyeste atlaset lå oppslått. De andre turde jeg ikke røre i frykt for at de skulle gå i oppløsning

Karteotekskuffene

Uannsett hvor gøy filosofi i matematikken høres ut ble det for mye for meg.

Oppgitt!

Blæh. I dag er jeg litt lei av afrika. Ting som har skjedd i dag:

-Jeg var på biblioteket. For å finne den boken du vil ha må du bla gjennom en million kartotekkort. Disse er minst 50 år gamle, og er selvfølgelig ikke sortert alfabetisk.
-Jeg var også innom pc-rommet på biblioteket. Der er det bare lov til å bruke pc`ene for skolearbeid (greit nok) og du må skrive ned hva du heter, når du kom, hva du skal lese om og hvilken søkemotor du har tenkt å bruke!
-Vannet er borte for n`te gang. Det hadde vært ok hvis det var en spesiell grunn til det, men nei. Når vi spurte i resepsjonen sa han "åhh? hmm. ja, jeg skal skru det på igjen (!) jeg". Og det er tredje gangen det skjer.
-Det har åpnet ett spisested i Jubilee Hall (der vi bor) så vi testet det. Av ca. 30 ting på menyen hadde de 3, + en som ikke var på menyen. Når vi spurte om hvor mye det ble tenkte kelneren seg godt om, sa en alt for høy pris og puttet halvparten i sin egen lomme når han trodde vi ikke så. Og Martin fikk kald kylling og jeg fant en bugg i risen min, etter at jeg hadde spist halve. ÆSJ!
-Vi var på ett kontor for å få ett brev fra uni. slik at vi kan søke om "residental status" sånn at vi slipper å betale visum til andre land hvis vi skal reise. I går var Dominik og gjorde akkurat det samme. Da printet kontoristen ut ett papir fra pc`en, signerte og så var det gjort. I dag fikk vi beskjed om at det kom til å ta en til to uker. Da vi protesterte gikk han med på at vi kunne komme i morgen og hente det.
- Nevnte kontorist ville først ikke gi meg brevet. Han trodde nemlig at jeg bare hadde søkt meg inn på universitet for å bo i lag med Martin når han studerte. At jeg faktiskt studerer selv når jeg har samboer var en helt uaktuell tanke.
- Viften vår virker fremdeles ikke. Han som skal fikse det skal komme i morgen. Det har han skullet i to uker nå. "I morgen i morgen, men aldri i dag" er visst mottoet til samtlige her nede.
- Internett er så forbaaaanna tregt.

*HRMF!!*

Sydameklær

Jeg har visst helt glemt å oppdatere dere ang. klærene fra sydamen! Jeg har fått tre kjoler og to topper hittil (ikke avbildet er til vask). Jeg er ganske fornøyd. Jeg tror jeg er omtrent like flink å sy selv (- glidelåser og scrunch) men det er uansett digg å ha noe nytt å gå med. Er dødslei av klærne jeg hadde med hjemmefra! Tenker jeg skal få lagd noen flere sånne topper, og kanskje en kjole sånn som den grønne.

*oppmerksomhet*

Så, dette er hovedsaklig en oppdatering for å gjøre pappa oppmerksom på at jeg har sendt en melding på facebook (!). Her er litt random bilder for å gjøre opp for bryderiet for dere andre.


Sånn så det ut når jeg (og Dominik) sov på trotroen på vei hjem fra Cape Coast.
Siden Martin blogget om boss tidligere tenkte jeg dette var ett passende bilde. Dette er fra veien inn til universitet. Jeg syns det er ganske facinerende at noen setter opp ett skilt der og skryter av at de rydder området. Dødsbra reklame lizm.


Her er stoffene jeg kjøpte på Madina, og som jeg overhodet ikke klarer å bestemme meg for hva jeg skal gjøre med. Forslag?

Ti ting i Ghana som gjør meg steik forbanna!

Nå har jeg vasket og ryddet i ca tre timer, og det er sjelden man legger ting for hat så mye som når man vasker. Da jeg begynte var det bare tre ting jeg var sur på, men fant ut at blogg er faktisk ganske godt egnet til å få ut litt vrede, så jeg slang på syv til.

1. I Ghana tenker man kun to dager frem, så alt som heter vann eller elektrisitet har en forventet levetid på nettopp to dager. Og de av dere som har prøvd å vaske uten vann, vet at det funker JÆVELIG dårlig. Så nå når vannet endelig kom tilbake etter to uker tok det tre timer å få antydning til renhet i kåken. I tillegg har vi punkt 2 som heller ikke gjør det så forbanna gøy og vaske.

2. Det er små sandkorn og noe rødt støv her som legger seg overalt!

3. Sluket i vasken er drittreigt.

4. Alle ghanesere tror alle veier er forkjørsvei

5. Damen på butikken pakker tingene for deg. Dette virker som en fin ting, men det gjør at køen tre ganger saktere pga to kunder kunne stått og pakket samtidig som kassadamen bruker strekkoden. Hvis man kan oppnå en speedup på tre for å la vær å gjøre noe, hva er problemet? ARG

6. Kassadamen bruker ikke en gang strekkoden, men taster inn varene manuelt, selvom kassen har strekkodeleser!

7. Folk slenger boss fra seg overalt inkludert rett ved siden av bosspannet.

8. FOLK DRITER PÅ STRANDEN!

9. Taxisjåførene har alltid en egen obrunipris.

10. Så forbanna mye mas om penger hele tiden

Ah, det var digg. Vi har det faktisk veldig bra her nede, måtte bare lette litt på trykket.

Bilde til punkt 4:

La Badi daytime

Denne uken har det liksom ikke vært noe å blogge om...Vi har gått på skolen, spist mat, gjort litt ditt og litt datt, ingenting å skrive hjem om (bokstavlig talt). Men for å oppsummere da: Vi har vært på kino og sett Karate Kid, vi var veldig trøtte på tirsdag og sov omtrent hele dagen, det var mystisk, jeg har litt vanskeligheter med å få tak i pensum til noen av fagene mine, vi har spist på en fantastisk indisk resturant, Martin trener Tae Kwon Do hele tiden, jeg har testet bassenget på campus, vi har vært på Wild Gecko og handlet og på søndag var vi på stranden.


Wild Gecko er en butikk som støtter lokale kunstnere og gir opplæring slik at folk kan produsere og selge egne ting. Det er veldig mye fint der, og vi kjøpte ganske mye. Det er litt dyrere enn markedene, men til gjengjeld er det en ordentlig butikk og du slipper all prutingen og masingen. Her er div. dyrefigurer til hagen (antar jeg) og meg (suprise).



I bakgården har de ett bur med to aper. Når Martin skulle ta bildet forsøkte denne rakkeren å ta kameraet!







La Badi er altså stranden der det berømte reggae partyet er. Vi bestemte oss for å prøve den ut på dagtid. Det var varmt og ingen av oss hadde vann på søndag, så ett bad var fristende. Dessverre er ikke la badi mye å skryte av på dagtid. Det er rett og slett så mye boss i vannet og i vannkanten at det er nesten helt utrolig. Spesielt siden vi måtte betale 5 cedi for å komme inn! Men av (for meg) mystiske grunner er stranden veldig populær, og det er masse folk (= hvert tredje sekund kommer det noen for å selge noe). Det er også en badevakt/gjeter som samler alle baderne i en stor trang gruppe, for da er det lettere for ham å se alle.


Etter en stund flyttet vi oss lengre ned på stranden, og Martin og Dominik fikk bade i fred i bølgene før vi gikk hjem.







Her spiller vi (som vanlig) kort mens vi venter på maten (ganske god, men sterk spaghetti bolognese).









Fotballspilling på stranden.
Her kan dere også se litt av bosset som er skylt på land. Digg.

Søndag og mandag

(Martin skriver)

På søndagen var vi egentlig klar for å stikke hjem til Accra. Her tar vi en siste farvell med Hans Cottage og naturstien som gikk rundt botellet.












På veien hjem stakk vi innom en strand for å ta et bad og det var så digg at vi bestemmte oss for å leie en bungalow og bli der over natten. Jeg vet ikke om det var pina coladaen, palmene, den endeløse stranden eller bølgene som var best, men det var i hvert fall blant de bedre 24 timene vi har hatt i Ghana.





Da vi bestillte kokosnøtt på resturanten klatret betjeningen opp i en palme i nærheten og hentet fire stykker.










Veien til anomabo beach resort











Domenik lærer oss et sveitsisk kortspill kallt jass








Jeg prøver å ta igjen det jeg tapte av forelesinger.










Vi begynte mandagen med en joggetur i 7tiden langs stranden. Da var allerede Ghaneserene ferdig med dagens første fisketur og ordnet garnene sine, mens vi løp forbi. De litt yngre fiskerene løp med oss noen 100 meter. Jeg burde kanskje stoppet her, men strendene i Ghana har også en bakside. Etter hvert som vi jogget langs stranden ble vi ops på en del dritt som lå i vannkanten. Vi tenkte det var hundedrit, men teorien ble avkreftet da vi løftet blikket og stirret rett inn i brunøyet til en Ghaneser. (utenfor hotellets område! -Maria) Man kan si mye om Ghaneserene, men de er i hvert fall ikke sjenerte, så mens han satt der og kablet, skrek han "obruni obruni" (Hvit fyr) til oss og gliste fra øre til øre. Da snudde vi... Da vi kom tilbake tok vi et forfriskende bad (på den fine stranden til hotellet) og nøt en bedre frokost på resturanten.