Hårklipp, dodi cruise og generell oppdatering

Det er masse geiter her, denne så vi da stoppet ved broen :)

Solnedgang utenfor hostelet vårt, den første vi har sett her siden det er så overskyet (/forurenset?) !

Her er altså frisørsalongen til Martin, BoysBoys, rett bak Martin i den lille brakken :)

Bilde av gulvet i "salongen" og litt av håret Martin ble kvitt.

Her er vi på dodi island, med sure unger som ikke slapp taket før de fikk noe...kjempegøy.

Afrikastemning langs veien hjem fre "cruiset".

Vi stoppet på en bro for å ta bilder av elven, og jeg er som vanlig ikke i stand til å smile og ha åpne øyne samtidig.

Ankomst ved Dodi Island

(Maria skriver)

God morgen folkens :) Jeg vet at alle bildene er helt hulter til bulter her nå, men bloggen har oppdatert seg og det er pluteslig umulig å få tekst øverst og bilder slik jeg vil ha dem! Skal prøve å få det litt bedre etter hvert.
Nå har jeg vært våken siden klokken 9 og har lest litt i sengen, lest aviser på nett (- bt og nettavisen som av ukjente grunner ikke virker her nede), lastet opp bilder her og ventet på vannet så jeg kunne lage meg en kopp te. Nå har vannet kommet tilbake, så nå sitter jeg i stolen min med en kopp te og to små, søte, kavringaktige kjeks med anisfrø i. Martin er på "skolen". Han stod opp klokken 6 i dag for å gå på første forelesning, hvor foreleseren aldri dukket opp (!), så han håpet ihvertfall at andre forelesning skulle være hakket bedre. Jeg begynner klokken halv 2 i dag med min første forelesning, og er ferdig med (forhåpentligvis) 2 stykker halv 6 i kveld.

Som dere kanskje ser, har Martin klippet seg! Det var en skikkelig afrika-opplevelse! Vi var på vei til ett eller annet fakultet for å registrere oss, da vi så ett skilt i veikanten "BoysBoys, cut and shave" og siden Martin så ut som en huleboer kastet vi oss på muligheten. Gjennom en forfallen hage, rundt ett hjørne og inn på en sliten gårdsplass gikk vi. Der satt det en gammel mann og sydde på en kjempegammel symaskin, og han pekte oss inn i en liten brakke. Og der var det en kjempeblid skallet ghaneser med ett forkle med ett bilde av en kalkun og teksten "American Indians" på, en kjøkkensaks i ene hånden og en klippemaskin fra ca. 1970 i andre hånden. Dessverre har akkurat det fantastiske bildet jeg tok av Martin i stolen, og "frisøren" i arbeid blitt slettet ved ett uhell, så dere får bare prøve å se det for dere. Ghana-engelsk er dessuten ikke det samme som vanlig engelske, så vi brukte en god stund på å forklare at Martin bare ville ha kortere hår, ikke skinne seg fullstendig (som jo ellers er normen her nede). Etter hvert kom vi fram til at "klipp det kortere" er "make it go down" på ghana-engelsk. Etter at han var ferdig med klippen (mest med maskin, men litt stussing med kjøkkensaksen i nakken og luggen) ble Martin barbert også, men det måtte litt overbevisning til før frisør/barber mannen gikk med på å ta vekk barten, noe som var utrolig vittig siden Martin så ut som tysk slesk seriemorder anno. 1972  med den stramme sleiken og en tynn lang bart. Men til slutt ble det altså ganske brukanes, og det hele kostet utrolige 3 cedi (ca. 12 kroner) !! Martin gav ham en femmer.


I går (søndag) var vi altså på "Dodi Princess Cruise". Turen kostet 75 cedi pr. stk (ca. 300 kr.) siden den var arrangert av en slags studenthjelpeorganisasjon og noe av pengene skulle bli donert til skolebøker o.l. for barn. Egentlig koster turen ca. 25 cedi. Vi reiste klokken 07.05 fra campus, og ble fortalt at vi skulle få frokost og lunsj på turen, før vi var tilbake på campus i 5 tiden. Vi kjørte i en av minibussene fra universitetet, nesten bare nordmenn (vi følte oss veldig avslørt som "de rikeste" av studentene, selv om vi ikke føler oss sånn ellers). Frokosten vi fikk var ett svært sjokoladekakestykke, og to feite "vårruller" (tjukk, frityrstekt deig med en eller to gulrotstrimler i) og en sprite! Tror jeg skal skrive ett eget innlegg om maten her nede, for det er helt anarki her. To av de norske studerer ernæring, og de holder jo på å bli helt gal her. Men anyway, eget innlegg om dette kommer senere.

Så, lake Volta er en av de største menneskelagde innsjøene i verden, og er egentlig 3 (?) elver som er demmet opp (det er her Ghana får mesteparten av strømmen sin fra trur eg). Cruiset skulle bestå av en båt med basseng på dekk, grillmat, live musikk og tradisjonell dans som underholdning. Eller, som vi fant ut, ikke. Maten vi fikk var (riktignok grillet) kylling, og halvlunken ris OG spaghetti og en dæsj tomatsaus. Ja, og 3 erter og ett halvt kålblad. Det  var ett livenband som underholdt, og de underholdt VELDIG høyt, til stor glede for småfulle (og en kjempefull) ghanesere som danset hele veien. For oss stive nordmenn føltes det litt sært å danse midt på dagen, og vi valgte også å ikke drikke alkohol siden klokken var ca. 10 om morningen... Bassenget var ett lite barnebasseng som ble fylt direkte fra innsjøen, så det var heller ikke noe særlig.

Da vi kom til Dodi island ble vi møtt av trommer, dans og musikk, og tenkte først at dette var litt kult. Men så snart vi satt en fot på land skjønte vi at dette var bare en ekstrem tiggerfelle. Vi ble nærmest overfalt av unger som ville holde oss i hånden og ble deretter leid i en lang rekke over en sti på øyen. Langs veien var det flere "musikere" og unger med tiggerskåler foran seg. Og vi fikk knapt nok ett smil hele veien! Å gå over øyen tok ca. 5 min, så gikk vi tilbake igjen til båten. Vi følte oss jo tvunget til å gi dem noe, så jeg ga "min" jente en penn siden jeg ikke hadde småpenger (vi var jo ikke forberedt på dette!) men jeg tror nok hun ble litt skuffet over at det var alt. Martin sin jente prøvde hele tiden å snike hånden ned i lommen hans for å ta lommeboken (!!) men hun gav seg når hun fikk noen småpenger da vi gikk. Jeg syns det var veldig ukomfortabelt å være der, ikke bare fordi de antagelig er fattige der, men det hele virket så oppsatt og regisert. Det er jo egentlig ikke en øy full av foreldreløse, ihjelsultende unger, men med en gang den båten kommer blir sikkert disse ungene sendt ut for å få litt penger av rike turister som får dårlig samvittighet og derfor gir dem penger. Jeg syns hele opplegget var ganske teit, og skjønner ikke hvorfor båten stoppet der i det hele tatt.
Ellers var båtturen ganske kjedelig for vår del. De fleste sov eller leste i en bok.  Vi tok litt bilder, for det er jo fint der, det er ett veldig frodig område, men det er jo grenser for hvor gøy det er med 100 bilder av vegetasjon langs kysten. Her har Karianne blogget om turen, med litt flere bilder.


Jeg og Martin syns egentlig det kjekkeste med hele turen var bussturen frem og tilbake, siden vi fikk sett mye mer av Ghana enn vi har til nå. I fremtiden tror jeg vi prøver å arrangere turer selv. Etter at vi kom hjem tok vi forøvrig vår første trotro ("buss") tur til Accra Mall alene Martin og jeg, siden butikken her på campus er stengt på søndager. Vi kjøpte vannkoker nr.2, som faktisk passer i stikkontakten vår, nudler, litt kjeks og epler :) Martin har hatt problemer med magen ganske lenge nå, så han er på en streng diett (laget av vår tyske venn Dominic). Han får bare spise ris og knekkebrød stakkar, men det har visst blitt litt bedre da. I tillegg har han snart brukt opp all gem`en vår. Vi angrer på at vi ikke har med Imodium! Men han får altså lov å spise epler og drikke te også, så det var ihvertfall ett lite pluss i kvardagen at vi fikk kjøpt inn det :)

Så, nå skal jeg gå å kjøpe inn skrivebøker og penner (flere ting jeg skulle ønske jeg hadde tatt med!) og prøve å finne ut hvor jeg har forelesning. Snx!